Fysisk aktivitet og COVID19

COVID 19 er en ny sykdom som vi ennå ikke har effektive medisiner eller metoder for å behandle. En rekke land har valgt å stenge en rekke virksomheter, deriblant idrettsanlegg og treningssentere, for å begrense smittespredningen. Å begrense sosial kontakt er den fremste metoden vi har for å begrense smitte, men eksperter begynner nå å slå alarm om at nedgang i fysisk aktivitet på grunn av disse tiltakene har en svært negativ effekt på folkehelsen. Man har også begynt å se på om trening kan benyttes både for å redusere mottakelighet for smitte og behandle COVID19.

Trening for å forhindre COVID 19 sykdom

Trening forbedrer kroppens immunforsvar både direkte og indirekte. Noen av disse effektene inntrer allerede etter en enkel treningsøkt, andre er forbundet med regelmessig trening over tid.

Moderat aerob trening kan beskytte mot virusinfeksjoner gjennom blant annet økt aktivering av T-celler, som spiller en viktig rolle i å bekjempe virus. Aktiveringen av disse cellene skjer umiddelbart etter en treningsøkt (Mohamed & Alawna, 2020, Fernandez-Lazaro et al, 2020). Det samme skjer med Natural Killer cells, som dreper virusinfiserte celler. Antall sirkulerende slike celler øker under og etter trening. Trening fører også til endringer i overflaten på disse cellene, som gjør dem bedre i stand til å oppdage og bekjempe influensavirus (Fernandez-Lazaro et al, 2020).

Regelmessig aerob trening på moderat intensitet øker mengden immunoglobuliner som IgA og IgG, som spiller en viktig rolle i å bekjempe luftveisinfeksjoner. Disse proteinene forekommer i sekreter i luftveiene, hvor redusert mengde IgA og IgG er assosiert med økt forekomst av infeksjoner. Økt aerob kapasitet har også en gunstig effekt på CRP systemet. C-reaktivt protein er en indikator på betennelse og infeksjon i kroppen. Til å begynne med hjelper økt CRP kroppen med å bekjempe infeksjoner, men høye CRP verdier over tid reduserer lungekapasiteten og skader vevet i lungene. Regelmessig kondisjonstrening gir en kortvarig og liten økning i CRP nivået som hjelper til med å bekjempe infeksjoner i lungene, og samtidig en reduksjon i CRP over tid slik at lungefunksjon ikke reduseres (Mohamed & Alawna, 2020).

Stress, angst, depresjon og dårlig søvn reduserer kroppens immunforsvar slik at man lettere får infeksjoner. Pandemien har ført til økt forekomst av disse problemene (Hossain et al 2020). Trening demper angst og stress, og er ansett å være mer effektivt enn medikamenter for å behandle mild depresjon. Å være i god form gjør også at man takler stress bedre fysisk, ved at man skiller ut mindre stresshormoner i stressende situasjoner. Trening styrker dermed immunforsvaret både ved å påvirke kroppens immunrespons direkte og indirekte gjennom den positive effekten på humør og mental helse (Mohamed & Alawna, 2020).

Regelmessig trening kan dermed gi en viss grad av beskyttelse mot å utvikle COVID19 hvis man blir eksponert for eksponert for smitte. I tillegg kan trening gjøre at vaksinene som har blitt utviklet virker enda bedre. Forskning gjort i forbindelse med både influensavaksiner og andre vaksiner viser at eldre som trener regelmessig får bedre beskyttelse av vaksinen sammenlignet med utrente eller kontrollgrupper. Forfatterne av en litteraturanalyse, utgitt før de første vaksinene ble godkjent, skriver at når COVID19 vaksinen kommer, vil individer som trener kontinuerlig og regelmessig antakeligvis produsere mer antistoffer og dermed få større og mer langvarig beskyttelse sammenlignet med individer som ikke trener (Fernandez- Lopez et al, 2020).

Trening som behandling for COVID 19

Hvis man først blir smittet med COVID19 så vil regelmessig trening og det å være i god form også redusere risikoen for alvorlig sykdom og død. Nesten alle underliggende sykdommer og helseproblemer som er assosiert med et mer alvorlig sykdomsforløp er relatert til inaktivitet; høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, overvekt, metabolsk syndrom, høyt kolesterol, diabetes (Fernandez-Lazaro et al, 2020, Zadow et al, 2020). Av de som trenger intensivbehandlig for COVID 19 har 68 % høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, høyt kolesterol eller diabetes (Zadow et al, 2020).

De tre mest alvorlige komplikasjonene av COVID19, som alle anses som livstruende og derfor krever umiddelbar behandling, er lungebetennelse, ARDS (Acute Respiratory Distress Syndrome) og blodpropp som følge av koaguleringsforstyrrelser. Trening kan både forebygge og behandle alle disse tre alvorlige tilstandene gjennom økt aerob kapasitet, økt produksjon av hormoner og antioksidanter som demper inflammasjon, redusert dannelse og bedring av kroppens evne til å bekjempe blodpropper, bedre lungefunksjon og hostemekanisme, bedring og gjenoppretting av elastisitet i lungevevet, og økt styrke og utholdenhet i pustemusklene (Fernandez-Lazaro et al, 2020, Mohamed &
Alawna, 2020, Pecanha et al, 2020, Zadow et al, 2020). Trening kan dermed hindre progresjon fra et mildt eller moderat til et mer alvorlig sykdomsforløp med behov for intensivhandling. Eksperter argumenterer derfor både for at man bør tilrettelegge for trening generelt for å gjøre befolkningen mer motstandsdyktige mot smitte, men også for at trening bør tas i bruk som en del av behandlingen av de som har et mildt til moderat sykdomsforløp. Det at det fortsatt ikke er utviklet medisiner som effektivt behandler COVID19 gjør dette ekstra viktig, og i tillegg kan trening også dempe bivirkninger av medisiner og vil ha en positiv effekt på den mentale helsen og livskvaliteten hos pasienetr med COVID19 (Fernandez-Lazaro et al, 2020, Mohamed & Zalawny, 2020, Zadow et al, 2020).

Hva har skjedd med treningsvaner og kosthold under pandemien?

Data fra 30 millioner FitBit brukere i mars 2020 viste en 7-38 % nedgang i antall skritt per dag (Pecanha et al, 2020). I Kanada, et land som med tanke på livsstil og klima er sammenlignbart med Norge, ble 40,5 % av de inaktive enda mindre aktive som en følge av pandemien (Lesser & Nienhuis, 2020).

En online spørreundersøkelse viste at oppfordringen fra myndighetene om å holde seg hjemme hadde en negativ effekt på alle typer fysisk aktivitet. Man fant en 28 % økning i tiden respondentene satt stille hver dag, og andelen som sitter mer enn 8 timer pr dag økte fra 16% til 40% (Ammar et al, 2020). En litteraturanalyse som så på mulige konsekvenser av pandemien på hjertehelse fant forskning som viste at 3-6 timer med uavbrutt sitting er nok til å se en signifikant negativ effekt på vaskulær funksjon (Pecanha et al, 2020). At nesten halvparten av verdens befolkning sitter stille 8t eller mer per dag vil derfor umiddelbart ha en svært negativ innvirkning på folkehelsen. For å gjøre vondt verre så spiste folk også mer, både i form av flere måltider per dag, mer snacks mellom måltidene, og mer usunn mat, samtidig som de ble mer inaktive (Ammar et al, 2020).

NRK skriver at 7 % av de i aldersgruppen 20-40 år sluttet helt å trene siden pandemien, mens en fjerdedel trener mindre enn før. Med tanke på at det i følge Helsedirektoratet allerede før pandemien kun var 1/3 av den voksne befolkningen som oppfylte minstrekravene til fysisk aktivitet er enhver nedgang svært uheldig. I 2010 beregnet NTNU at 20-25 % av alle dødsfall, tilsvarende 10 000 nordmenn hver år, skyldtes inaktivitet. Hvis dette skulle øke til 30 %, som er tilfellet for USA, vil det tilsvare et dødsfall hvert 42. minutt!

Kan ikke folk bare trene hjemme?

For mange, særlig de som er mindre aktive, er det å trene sammen med andre på et treningssenter eller i et idrettslag viktig. Mangel på sosial støtte var viktig faktor i nedgang i aktivitet blant inaktive i den kanadiske undersøkelsen fordi denne gruppen mangler indre motivasjon til å trene og er mindre selvgående (Lesser & Nienhus, 2020). Å trene sammen med andre gjør også at de positive effektene på mental helse forsterkes sammenlignet med når man trener alene (Yorks et al, 2017).

Selv kortere perioder med nedstenging av treningssenter og andre arenaer for fysisk aktivitet har negativ effekt på helsen. Et treningsopphold på 1-4 uker har reduserer kardiovaskulær funksjon og øker risikoen for sykdom. Endringene man ser er blant annet muskelsvinn og dysfunksjon i hjertemuskelen, trangere blodårer og stivere blodårevegger. Reduksjon i blodårenes diameter skjer allerede etter 3-5 dagers inaktivitet, og bare 3-6 timers sammenhengende sitting gir dårligere blodårefunksjon (Pecanha et al, 2020).

Dataene viser er at det ikke mulig for de fleste å opprettholde normal fysisk aktivitet kun med aktiviteter hjemme, til tross for at det under under pandemien har vært en oppblomstring i treningsapper, online treningstimer, treningstips i sosiale media etc (Ammar et al, 2020). Noe av dette kan skyldes manglende tilgang til treningsutstyr, men det kan også være at manglende kompetanse eller følelse av utrygghet er medvirkende. Hjemmetrening setter store krav til den enkelte med tanke på å velge riktige aktiviteter og øvelser for å trene trygt og effektivt. Å følge en online treningstime kan gi en bra treningsøkt, men man vil da ikke ha monitorering, kvalitetssikring og individuell tilrettelegging slik man får av en instruktør eller trener. Det blir også opp til den enkelte å velge riktig dosering. En treningsøkt på høy intensitet utført av en utrent inaktiv person kan for eksempel medføre økt risiko for blodpropper, mens kondisjonstrening på lav til moderat intensitet beskytter (Zadow et al, 2020). Det er derfor viktig at trening tilpasses den enkeltes nåværende situasjon og treningshistorikk, og individualiseres (Fernandez-Lazaro et al, 2020).

Oppsummering

Forskere mener at regelmessig fysisk aktivitet kan være et verktøy for å begrense COVID19 smitte fordi trening styrker immunforsvaret og hjelper kroppen å bekjempe virusinfeksjoner slik at en større smittedose må til for å utvikle sykdom. I tillegg kan trening motvirke økningen i mentale helseproblemer man har sett som en følge av pandemien. De som trener regelmessig vil også kunne få et mildere sykdomsforløp hvis de bli smittet av COVID19, både på grunn av sterkere immunforsvaret og fordi svært mange av risikofaktorene for alvorlig sykdom er direkte knyttet til inaktivitet. Nedstenging av idrett og treningssentere som gjøres for å begrense smitte kan paradoksalt nok dermed føre til at befolkningen blir mer mottakelige for smitte, samtidig som flere blir alvorlig syke. I stedet for å redusere belastningen på helsevesenet kan det motsatte skje, i tillegg til at helsevesenet belastes ytterligere med epidemier av inaktivitet og mentale lidelse.

Det er også et tankekors at man iverksetter vaksinasjonsprogrammet samtidig man stenger treningssentre og stanser breddeidrett for voksne flere steder, siden forskning viser at personer som trener får bedre effekt av vaksiner enn de som ikke trener. Man oppnår kanskje dermed mindre immunitet og mer kortvarig beskyttelse enn hvis man tilrettelegger for opprettholdelse av fysisk aktivitet for alle befolkningsgrupper mens vaksinasjonsprogrammet pågår.

Nå som vi har levd med COVID19 og smitteverntiltak i nesten et år begynner vi å få mer kunnskap om hvor og hvordan sykdommen smitter og hvilke tiltak som er effektive. Ingen smitteutbrudd i Norge har blitt sporet tilbake til treningssentere, så vil det da ha den ønskede effekten på smittespredningen å stenge ned denne bransjen? Tall fra Virke viser at antall smittede blant medlemmer på treningssentere er 70-80 % lavere enn i samfunnet for øvrig. Det er færre smittetilfeller blant ansatte på treningssentere enn gjennomsnittet for serviceyrker. I løpet av perioden juli til oktober i fjor besøkte over 200 personer et treningssenter mens de kunne være smittet, men likevel ble ingen andre medlemmer smittet. Treningsbransjen har utviklet strenge smittevernrutiner med desinfeksjon og avstandsregler, og statistikken tyder på at tiltakene virker og at bransjen er flinke til å følge dem.

Som svar til disse argumentene sier myndigheten ofte at det er smitte i samfunnet som ikke kan spores, såkalt villsmitte, og at det derfor er nødvendig å begrense all sosial kontakt, inkludert trening, fordi det kan ha vært smitte på disse arenaene som ikke har blitt oppdaget. Men, med tanke på de alvorlige konsekvensene inaktivitet og økt stillesitting har for folkehelsen, og den belastningen dette medfører både for enkeltindividet og helsevesenet, er det kanskje verdt risikoen å holde treningssentrene og idrettsanleggene åpne?


Vil du bli medlem?

Her kan du enkelt bli medlem på ditt Arenasenter

Bli medlem